Vincent van Gogh

 

Vincent van Gogh ble født 30 mars i 1853 i den nederlandske landsbyen Zundert. Faren hans var prest og alle barna ble strengt oppdratt. Disiplin var mer sentralt enn kjærlighet. Eksakt ett år før Vincent ble født hadde moren hans en dødfødsel. Det var også en gutt, og selv om han var dødfødt ble han gitt navn: Vincent. Det spekuleres i om dette bidro til sinnslidelsene som Vincent fikk senere i livet, da dette var noe han tenkte mye over i barndommen. Selv om Vincent ikke var særlig anerkjent i sin egen levetid, blir kan i etterkant regnet som en av Nederlands dyktigste kunstnere. Han har malt malerier som ”Stjernenatt”, ”Kråkene over hveteåkeren” og  ”Kafé Terrace på nattestid".


Barndomsår og tidlig ungdom

Vincent van Gogh var sønn av Theodorus van Gogh og Anna Carbentus. Det finnes dessverre lite informasjon om hans liv frem til tiårsalder, men etter det vet man han gikk på internatskole i Zevenbergen, tre mil hjemmefra. Når han ble tretten begynte han på datidens videregående skole og gikk der i to år før satte strek der. Da pakken han ryggsekken og reiste videre til Haag for å jobbe hos en kunstselger. Vincents yngre bror, Theo jobbet også som kunstselger og brødrene til farens hans var kjente kunstforhandlere.


Han gjorde det forholdsvis godt i Haag, og i 1873, når van Gogh var 20 år gammel, ble han flyttet over til firmaets avdeling i London. Vincent pakket kofferten igjen, og reiste over kanalen. Han leide leilighet hos Madame Ursula Loyers i den fasjonable bydelen Brixton. Madame Ursula hadde en datter, Eugine, som Vincent ble dypt og ulykkelig forelsket i.


Vincent var mye på utstillinger i den perioden, og kunsten ble en større og større del av hans liv. Etter to år i London fikk han et mer og mer anstrengt forhold til arbeidsgiveren sin og ble så forflyttet til Paris-avdelingen av firmaet i mai 1875. Han jobbet videre der som kunstforhandler, men yrket gav han lite glede, og han bestemte seg for å slutte etter bare ett år i Paris, og reiste tilbake til London, men denne gangen som elev for å bli prest. Han ble på skolen i ett år før han sluttet. I et brev til broren sin beskrev han denne tiden som den verste i livet hans. Etter presteskolen i London fikk han jobb som lekmannsprest i et av de mest ugjestmilde og fattige området i Belgia: Gruveområdet Borinage. Vincent følte stor sympati med gruvearbeiderne og gjorde det han kunne for å bedre forholdene der. Han gav bort mesteparten av det han hadde, både mat og klær, for å hjelpe til. Vincent kom på kant med representanter for kirken i Borinage og fikk beskjed om å pakke sakene sine og gå.


Livet hans be snudd på hodet. Vincent som før hadde et yrke som gav nok til å leve godt av hadde nå ingen jobb å gå til. Når han pakket sakene sine reiste han til en nærtliggende landsby, Cuesmes, og bodde der i fattigdom. I årevis måtte han leve dag for dag, og livnære seg på det han kunne.


En dag bestemte Vincent seg for å ta til mot og besøke Jules Breton, en fransk maler han dypt beundret. Med bare 10 franc i lommene gikk han hele syv mil til Courrières i Frankrike, for å besøke Breton. Men når han kom frem tok nervøsiteten overhånd, og han greide ikke å få seg til å banke på døren til Breton. Han hadde gått syv mil forgjeves, og nå ventet en syv mil langs reise tilbake.


Vincent Van Goghs liv som kunstner

På høsten 1880, 27 år gammel bestemte Vincent seg for å begynne på kunstskolen i Brussel. Vincent fikk god drahjelp av broren Theo, som gav kan litt startkapital. Vincent og Theo hadde vært gode venner livet igjennom, og selv om de bodde langt fra hverandre hold de kontakt ved å skrive brev. På Vincent van Gogh-museet finner man over syv hundre brev de i mellom.